Kampen mot dronninga

Stødig som fjell bør væra

Men grunnen kjennest så utrygg!

Det umoglege, mismotet, den skarpe sorga

Kva kan velta denne bratte borga?

 

Stein etter stein, bestige, beseire

Stien og råsa som no gjeng opp

Bratt og krapp mot fjern ein topp.

Dei rosa skoa som var nye i fjor

Som spratt og hoppa og sang i kor

Sekk no i jorda, set djupe spor.

 

Gjørma surklar og flekkar kleda

Til ho på si ferd på leit etter gleda.

Steiner og nåler og molddekt mose.

Skriker til skogen si stikkande rose.

Det var orda som fall i går

Over dette ho ikkje rår,

Men som berre han kan finna.

 

Fjernt bak øyret som gløymer å høyre

Syng ein trast på ein trall

Og ein bekk renn forbi i sildrande flaumer.

Tanken erobrar seg sjølv

Gjev kraft til tunge bein.

Frå slepa til springa, frå slit til glid.

Oppover og oppover mot ei anna tid.

Steinar som glipper, hender som grip

Ønsket om svinga i bjørkegreiner

Som Frost og hoppa lett på steiner

Som før, nett som før.

 

Men på høgda si utsikt over tid og rom.

Med plass til både jubel og storm.

Den svarte skya var tung som ei fane

No kvit og forma

Som halsen til ein svane

Druknar den i havets horisontal

Som røyksignal med stigande intonasjon

Med  krummande innhald.

I same melodi kan eg ikkje anna en undrast

om du ein gong stod her

Og skua etter kongen i horisonten?

Homebound

Prayers to a golden star

The beam of light

In a bold and blistering night.

Thorns and rivers and fences,

Guardians of wild walls.

Barriers of crooked colors,

Ice cold blue as the ocean,

Burning brown as the desert

Grey as barbed wire

And as dreams that used to be pink

While laws are black and white,

At least sometimes

At least for them.

 

Snakes fleeing from sand

Through sand.

Sharks escaping their waters

Through water.

Crawling creatures, 

Climbing chameleons,

And jumping Jaguars.

Are they dangerous?

Are they hazardous?

Are they tremendous

Scavengers or heroes?

 

Silently invading barred boarders

Quietly invading crowded cattle fields

 

Rambling with rights to room

Weeping with open wounds

Weeping silently

Rambling quietly

Running, shouting, settling

Building bridges and hauling homes

 

Wondering when the Father comes.

Tomorrow is on its Way

Soon is sitting on my neck

Choking me with stomach acid

Poking with his needle.

Soon is too soon

And I’m not soon enough..

 

Today could be green

But tomorrow’s gloomy horizon

Hits me like a bat,

Like a white policeman

Banging a black suspect

Leaving him bleeding

Like all the other

All like him.

Incarcerated by His Holiness

White, modern, civilized.

Exchanging our souls

With the devil of the Heavens.

Masculine like them

Deceiving like the colors

Of the rainbow.

Lying about the treasures of life,

Shaping our neatly curved existence.

Undermining gray shades,

Lurking around the corner

Of rain

Of midnight

Of new year

Of the universe.

 

There must be another way.

The Russians tried,

Cuba walks the mile,

And China sold its soul.

 

But the planet keeps eating

Scavenging on its stale bones,

Consuming fresh girl-meat

And throwing young males to the lions.

The Lords of The West

Gods of the best,

Guardians of the present

Of the today, and of the fall.

Will the long gone and broken

Flowers of early spring

Break through the thick and oily canvas

And paint a new tomorrow?